Det moderne prosjekt



Viktige kjennetegn ved det moderne prosjekt er troen på framskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Et viktig trekk ved det moderne prosjekt er tanken om at mennesket kan skape framskritt for verden og frigjøring for mennesket. Forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte løftet fram denne tanken. Det moderne prosjekt kan vi også godt kalle modernitet.
Se også definisjon på Wikipedia.

Noen viktige punkter:

  • Tidfesting: Fra ca.1700
  • Sentale idéer: framskritt, fornuft, opplysning og det frie mennesket.
  • Vitenskap: Nytt verdensbilde
  • Opplysningstid: Ved hjelp av fornuften får vi ny kunnskap som fører til framskritt
  • Premissleverandører:
    René Descartes (1596-1650): Vi får kunnskap om verden ved hjelp av fornuften
    John Locke (1632-1704): Ikke stol på autoriteter. Tenk selv.
    Staten skal beskytte liv, frihet og eiendom. Grunnlag for demokrati.
    Rousseau (1712-1778): Gikk inn for folkesuverenitetsprinsippet (all statsmakt stammer fra folket) og
    menneskerettigheter
    Voltaire: (1694-1778): Opptatt av at vi ved fornuften kan forstå verden (sml. Candide)
    Tilhenger av det opplyste eneveldet, altså ikke demokratiforkjemper
    Mary Wollstonecraft: Kjempet for kvinnens rettigheter og likestilling, noe de fleste mannlige filosofene var lite opptatt av eller motstandere av
  • Begynnende samfunnskritikk: Voltaire (Candide), Holberg (Niels Klims underjordiske reise)
  • Kamp for demokrati og menneskerettigheter: De moderne idéene firkk gjennomslag i den amerikanske
    uavhengighetserklæringa (alle mennesker er født like), den franske revolusjonen (frihet, likhet og brorskap) og vår
    egen grunnlov

  • Begynnende sekularisering: Religionen mister sin ledende posisjon i samfunnet. Vitenskapen utvikler seg uavhengig av religionen, og
    kristne dogmer blir forkastet av mange filosoferer fordi disse ikke kan erkjennes utelukkende ved
    fornuft eller erfaring

1800-tallet
  • Samfunnsendringer
    Industrialisering og kapitalisme
    Sentralisering, urbanisering, modernisering, livet i byene, fattige, utvandring, kvinnesak, hamskiftet i jordbruket
    Arbeiderklassens framvekst
    Vitenskap: Darwin og evolusjonsteorien
    Medieutvikling: Kulturinstitusjoner (teatre, forlag, bibliotek) og økt leseferdighet (aviser, tidsskrifter, sakprosar - elektrisk lys!)
    Transport: utbygging av veinett, jernbane
    Realisme (i litteratur og malerkunst). Se skjema for bildeanalyse her på wikien med eksempel fra realistisk malerkunst.

  • Henrik Wergeland: Kjempet for at jødene ikke skulle utestenges, trykke- og ytringsfrihet (skrev diktet "For trykkefriheten"), tok parti for de fattige og undertrykte (diktet "Pigen paa Anatomikammeret), ville ha frihet til å feire nasjonaldagen og ivret for folkeopplysning blant annet ved å åpne folkebibliotek
  • Camilla Collett: opptatt av kvinnas rett til sjøl å bestemme hvem hun skulle gifte seg med (Amtmandens Døttre 1855)

  • Det moderne gjennombrudd: 1870-1890: Tankene fra det moderne prosjekt fikk sitt gjennombrudd i realismen:
    Georg Brandes ville at diktninga skulle sette problemer under debatt. Litteraturen skulle ha en samfunnskritisk funksjon og bidra til å endre samfunnet i riktig retning. Gjennom å sette søkelys på det som var galt i samfunnet, skulle endring kunne skje og føre til større frihet for enkeltmennesket.
  • Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Aleksander Kielland prøvde å virkeliggjøre Brandes´ idéer om diktningas funskjon i verka sine på 1870- og 80-tallet.

Begynnende kritikk av det moderne prosjekt
  • Naturalismen (fra ca.1880) uttrykker en determinisme som betyr at mennesket er bundet av arv og miljø. Naturalismen er langt mer pessimistisk enn realismen og uttrykker en oppgitthet over at forholdene for de fattigste i samfunnet ikke har blitt bedre.
  • Nyromantikken (fra ca.1890) som faller sammen med den første modernistiske diktninga uttrykker også en kritikk av det moderne prosjekt. Mange forfattere opplevde at religionen ikke var i samsvar med moderne tenkning, men opplevde samtidig at dette førte til
    en tomhet og meningsløshet. Vi ser dette tydelig i Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser" der kirketårnene er fjerne og det ender i
    kaos og meningsløshet. Siste strofe i diktet slutter med "Jeg er visst kommet til feil klode".

Oppgaver/stikkord til tekster i det moderne prosjekt:

En god samvittighet - oppgaver



Novellen Karen av Kielland

1. Presentasjon
  • Karen er en av de to novellene Kielland skrev i 1882 mens han var i Danmark. Historien om Karen bygger på en dansk folkevise om Liden Gunver og novellen har også trekk fra folkediktningen. Handlingen er lagt til siste halvdel av 1880-årene.

2. Komposisjon
  • Sirkelkomposisjon; slutten i novellen er identisk med de første linjene; ”Det var en gang i Krarup kro en pike som het Karen”. Hensikten kan være å vise at historien gjentar seg..
  • Åpningsformel fra eventyr; ”Det var en gang..”
  • Høydepunktet i novellen er ved postførerens ankomst til Krarup kro og vendepunktet er når Karen får vite at postføreren er gift og hun forsvinner.

3. Synsvinkel
  • Fortelleren har synsvinkelen gjennom hele novellen – alt blir skildret gjennom ham. Det er likevel ingen allvitende forteller vi møter. Fortelleren går ikke inn i personene og viser deres tanker og følelser. Det er miljøet og aktiviteten omkring menneskene som karakteriserer dem.

4. Personskildring
  • Karen – haren:
    • Karen er en dyktig, ung pike som greier å betjene mange kunder og utføre flere gjøremål på en gang. ”Men Karen kunne allikevel ikke klare det hele, skjønt hun gikk så stille og aldri syntes å ha hastverk”. Karen er en anstendig og alvorlig pike, som blir respektert og anerkjent for sin dyktighet – og ikke for sin flørtende oppførsel; ”(..) skikkelige folk gikk i krone for alvor, (..) de holdt desto mer av Karen”. ”Alle måtte se etter henne, hun var så nydelig”. Karen er vakker og alvorsfylt, og leseren skjønner etter hvert at det er noe spesielt med henne: ”Karens øyne var av de store grå som på engang syntes å se og å se langt langt forbi..”. ”Det var noe underlig over henne allikevel, - som om hun så langt ut etter noe – eller lyttet – eller ventet – eller drømte”.Leseren vet ikke, på dette tidspunktet, at det er postføreren Karen venter på. Mens hun går omkring i kroen får vi høre at kjolen hennes er blitt for trang. Dette kan tolkes som at Karen er gravid. Karen klarer sine oppgaver helt til postføreren kommer inn i kroen. Da Karen og postføreren kommer inn i kroen igjen, får hun høre at han er gift. Da går hun til rommet sitt og ”begynte halvt sanseløst å ordne sine sengeklær”. Karen vil sannsynligvis, med denne handlingen, skjule sine spor og også etter at hun har tatt livet sitt fremstå som en ordentlig kvinne. Tilværelsen er ødelagt for henne. Hun har ingen vei tilbake til livet på Krarup kro. Som haren går ut i nattemørket, går hun også..

  • Postføreren – reven
    • Postføreren har det travelt med å komme til Krarup kro, og når han kommer blir han beskrevet slik; ”Det var en høy, smukk mann med mørke øyne, sort krøllete skjegg og et lite, krusete hode”. Det lille hodet står i kontrast til det ellers så ridderlige utseendet, og sammen med kappen ”av kongen av Danmarks praktfulle røde klede” blir både rødfargen og det lille hodet en parallell til reven. Han blir framstilt som forføreren som kommer til sin utkårede, og i forhold til de andre på kroen, forvandles han til ”et vidunder av skjønnhet og prakt”. Møtet mellom han og Karen blir ikke skildret. Det overlater Kielland til fantasien. Men etter at postføreren har vært borte lenger enn det ærendet hans skulle tilsi, kommer han tilbake og ”han så ut til å være meget varm”. Postføreren representerer den maskuline og virile jegeren som utnytter sitt bytte og som stikker av uten ansvar for andre enn seg selv. Postføreren er slu i både ord og gjerning. Han representerer en type mennesker som lurer og bedrar, men som både blender og sjarmerer dem ham gir sin oppmerksomhet.

5. Miljøskildring
  • Det er den danske kroen ”Krarup kro” som er rammen rundt fortellingen om Karen. Gjestene er svært forskjellige; ”folk fra omegnen”, ”reisende og veifarende”, ”skikkelige folk som gikk i kroen for alvor”. Kroen blir fremstilt som en livsnerve både for lokalbefolkningen og for reisende.

6. Motiv, tema og budskap
  • Motiv:
    • I novellen finner vi to handlinger. Den ene er om hvordan Karen blir et offer for postførerens sjarm. Hun gir seg hen til ham og finner etterpå ut at han har lurt henne. Hun får vite at postføreren er gift og og den gravide Karen tar livet sitt når hun får høre det. Den andre historien er den evige kampen mellom haren og reven – eller mellom jegeren og offeret. Parallellen mellom historiene blir understreket av navnelikhet (Karen – haren), personkarakteristikken og skildringer (postføreren i vognen på vei mot Karen – revens jakt etter haren).
  • Tema:
    • Vi får ikke mange eksakte opplysninger i novellen. Vi blir f.eks aldri presentert for et direkte møte mellom Karen og postføreren. Stemningen er dempet og vemodig gjennom hele novellen. Brutte forventninger og et dystert personifisert landskap understreker dette. Lidenskapelig kjærlighet, svik og naivitet kan være tema.
  • Budskap:
    • Budskapet kan, på grunnlag av temaet, være at kvinner bør styrke sin posisjon. Karen er vel verken den første eller siste som går til grunne pga dårlig behandling av den man elsker. Man bør heller ikke være så naiv.

7. Virkemidler
  • Kielland utnytter de impresjonistiske virkemidlene i denne novellen. For å forstå denne teksten må man lese mellom linjene. Inspirasjonen fra folkediktning ser man både i innledningen og i avslutningen. Tidspunktet for hendelsen er generelt, som i folkeeventyrene. Dermed kan mange identifisere seg med handlingen. Folkediktningen ga ofte uttrykk for en moral eller livsfilosofi – og det finner man jo i denne novellen, ”Men når gamle folk ville gi ungdommen en riktig alvorlig advarsel, pleiet de gjerne å begynne således: Det var en gang en pike i Krarup kro som het Karen”.

    • Bokstavrim i åpnings- og sluttscenen.
    • Besjeling når reven, haren og vinden blir skildret.
    • Allusjon til Synnøve Solbakken (Bjørnson); ”Haren hoppet på letten fot over lyngen”.
    • Som erotisk metafor ser vi at vinden er tillagt menneskelige egenskaper: ”den sukker og stønner”.
    • Det siste Karen gjør før hun forsvinner, er å servere en harestek. Haren er flådd og ”lå og skrevet på fatet” – symbol og frampek?
    • Det er en kontrast mellom postføreren og Karen. Hun har det rene hjertet og han er ute etter å bedra og lure henne.
    • Bruken av verb understreker en muntlig fortellerstil. Verbene er aktive og dramatiske, som når vinden beveger seg gjennom landskapet.
    • Paratakse (korte sideordnede setninger) gjør at stemningen blir hektisk.

8. Nærmere om parallellhandlingen og vindens betydning
  • Likheten mellom Karen og haren se vi i mer enn at ordene rimer. Som revens lek med haren, har vi mannens lek med en uskyldig kvinne. Haren opptrer først som hovedaktør etter at Karen har tatt livet sitt; ”Haren skvatt opp, den hadde hørt et plask. Den for avsted som om den var gal i lange hopp”. Reven får ikke sitt bytte i historien, slik som postføreren gjør. Karens død reddet harens liv denne gangen.
  • Parallellen til haren finner vi også i skildringene av dyret og Karen. Noen eksempler er gråfargen på øynene, de buede og forundrede øynene og hennes lille, spinkle og lydløse skikkelse.
  • Vinden er viktig for komposisjonen av novellen, samtidig som den også kan tolkes som en erotisk metafor. Det er vinden som bringer de ulike personen i kontakt med hverandre. I tillegg er vinden bindeleddet mellom dyrefabelen og historien om Karen og haren. ”Vinden kom vestenfra over lave sletter..”. Vinden river og sliter og skaper uro, før den ”løp langs de dype grøfter og tok et ordentlig tak i postvognen”. Vinden fører postføreren og Karen sammen. Etter deres møte, setter postføreren seg på vognen; ”han lot vinden ruske seg i håret”. De reiser videre. ”Vinden fulgte vognen til veien vendte, kastet seg derpå inn over slettene og pep og sukket”. Helt til slutt, etter at Karen hadde tatt sitt egen liv, kommer vinden igjen; ”Men da vesten vinden hadde løpt et langt stykke, ble den til nordenvind, siden østenvind og til slutt kom den igjen over havet som vestenvind”. Historien gjentar seg. Slik blir vinden med på å understreke sirkelkomposisjonen.

    "Karen" og det moderne prosjekt
    Novella har en tydelig tendens. Det er Karen vi får sympati med. Hun lever i et samfunn som er peget av et negativt kvinnesyn.
    Med denne novella vil Kielland åpne folks øyne for den urettferdige behandlinga fattige kvinner kunne bli utsatt for. Han vil altså bidra til et moderne kvinnesyn, i pakt med fornuften.

Hedda Gabler av Henrik Ibsen
Sammendrag

Oppgaver til Hedda Gabler