Fra samfunnsfaget på VG1/VG2 har elevene lært at vi alle spiller roller. Elevene ble fortalt at dette begrepet kommer fra dramasjangeren. Videre har elevene diskutert hvordan man gjennom hele livet spiller vi roller og vi må leve opp til de forventningene som følger rollene vi har; elev, venn, kjæreste, og så videre.

Å spille roller er en gammel tradisjon. I antikkens Hellas, flere hundre år før vår tidsregning, hadde de ukelange maskerader til ære for vinguden Dionysos. Et kor, der medlemmene, utkledd som bukker, sang og danset til gudens ære.

Komedier og tragedier

Dionysos-festene var opprinnelsen til teateret, eller dramaet som er den betegnelsen vi vanligvis bruker. På store amfier brukte skuespillerne masker og menn spilte alle rollene - også kvinnerollene.

Drama betyr “handling”, og vi kan si at alle skuespill på en eller annen måte handler om konflikter mellom mennesker. De er tragedier hvis handlingen i stykket fører til menneskers undergang, og de er komedier hvis det går bra til slutt. Teateret speiler samfunnet det er en del av, og på den måten forteller en teaterforestilling mye om den tiden den ble skapt i.

Ordet theatron er gresk og egentlig betyr «skueplass». Teateret forutsetter altså minst én tilskuer. Da teaterteoretikeren Bernard Wuttke uttalte seg om teaterets bestanddeler, skrev han at skuespillerens bevegelse i rommet, hans eller hennes gestikk og mimikk, er like viktig som skuespillerens stemmebruk. Det sceniske apparatet rundt skaper omgivelser som skuespilleren beveger seg i. Dessuten er lys, lyd og musikk med på å skape en stemningsfull ramme. Teateret kan altså ta opp i seg mange kunstneriske sjangrer.

Dette er viktig å huske at vi skiller mellom drama og teater. Med drama mener vi det skrevne dramatiske verket. Med teater mener vi scenerealiseringen av den dramatiske teksten – altså fremføringen. Andre synonym er teaterstykke og skuespill. Et skuespill er et spill som blir gjort til skue for et publikum.

Hva har dramaene felles?

Når vi ser et drama, foregår alt her og nå. Den ene forestillingen er aldri helt lik den som spilles kvelden etter. Det er levende mennesker bak hver rolle, med alt det kan medføre. At noen glemmer en replikk kan gjøre at dialogen blir noe annerledes. Om lyd og lys feiler kan også det påvirke skuespillernes prestasjoner.

Når vi sitter i teatersalen, er det gjennom det vi ser og hører, at vi lærer karakteren å kjenne. Replikkene er nøkkelen til å forstå karakterenes indre liv. I manuset får de kreative medarbeiderne på teateret instrukser for hvordan kulissene skal bygges opp, hvordan karakterene skal være kledd. Dette kalles sceneanvisninger og står i parentes i manuset.

Et skuespill deles vanligvis inn i flere akter. I aktene er det mange scener, som er opptrinn med replikkveksling mellom to eller flere personer. Dette kalles dialog. Når en ny person kommer inn på scenen, blir det sceneskifte. Snakker en person alene med seg selv, som eneste person på scenen, kalles dette monolog.

I første akt blir vi kjent med personene. Denne delen av dramaet kalles eksposisjon. Handlingen bygges derfra gradvis opp mot et klimaks, et vendepunkt, der det skjer en hendelse som er avgjørende for den videre handlingen. Til slutt får vi en avrunding eller avklaring i siste akt, før teppet faller.

Eksempeloppgave: Teateranmeldelse


Denne oppgaven kan gjøres både skriftlig og muntlig. Oppgaveteksten som følger under er gitt som en muntlig oppgave som gir muntlig karakter. Vurderingsrubrikken som er utarbeidet må dermed ta høyde for at man (sansynligvis) kun hører eleven. Vanlige kriterier som blikkontakt, stemmevolum og elevens fremtreden i rommet kan ikke brukes.


Teateranmeldelse


Oppgave: Skriv en anmeldelse av teaterstykket OH MY GOD og les den inn digitalt. Denne oppgaven gir muntlig karakter.
Fremgangsmåte:

  1. Skriv teksten din som om det var en skriftlig tekst.
  2. Øv deg på å si teksten høyt

Les inn teksten og lever den den på It's Learning. Du kan bruke et program som Audacity, som du laster ned gratis her.


En teateranmeldelse skal ikke være for lang, og den skal gi uttrykk for din mening om stykket basert på hva du har sett, forstått og tolket. Begynn med en presentasjon av stykket/oppsetningen hvor du tar med navnet på stykket og dramatiker og regissør, scenograf, koreograf, skuespillere etc. Dette er informasjon du finner i programmet. Si så kort litt om sjanger og handling. Gi deretter en beskrivelse av oppsetningen med tanke på regi, scenografi, bruk av dramatiske virkemidler (lyd, lys, kostymer, rekvisitter etc.). Helt til slutt bør du gi en anbefaling, og du kan godt trille terning.

Aktuelle kompetansemål


Sammensatte tekster
  • beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
  • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
  • bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Skriftlige tekster
  • mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
  • bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster

Muntlig tekster
  • mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
  • bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster

Språk og kultur
  • gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten

Anmeldertips:
  • en anmeldelse er mye mer enn et innholdsreferat
  • lag en fengende overskrift som sier noe om stykket og som samtidig gir andre lyst til å lese anmeldelsen din. Lag gjerne overskriften til slutt. Da er det enklere å si noe kort om stykket.
  • lær deg noen begreper slik at det blir enklere å få sagt det du vil, for eksempel sjanger, handlingsreferat, spenningsoppbygning, ”å lese mellom linjene” samt virkemidler som humor, ironi, kontraster og sammenligninger og symboler. Men ikke bruk ord som du ikke forstår. Bruk ditt eget språk
  • vær konkret. Begrunn påstandene dine. På den måten overbeviser du leseren om at du har gode argumenter for vurderingen din, og anmeldelsen vil bli tatt på alvor.

Vurderingsrubrikk



KRITERIER

(krav, kjennetegn)
HØYT nivå

6-5
MIDDELS nivå

4-3>
LAVT nivå

2-1
INNHOLD
- Kunnskap om emnet, bruk av fagord


- Originalitet
- Eleven har med alt oppgaven ber om.

- Eleven bruker mange fagord i beskrivelsen av oppsetningen.


- Eleven er svært selvstendig og kreativ i formidlingen.
- Eleven har med det meste oppgaven ber om.

- Eleven bruker noen fagord, men det meste av innholdet er elevens egne meninger om oppsetningen.


- Eleven følger holder seg til en fastlagt struktur, men viser noe selvstendighet.
- Eleven har med noe av det oppgaven ber om


- Eleven bruker ikke fagord/beskriver ikke oppsetningen.

- Eleven følger en fastlagt struktur og tilfører ikke noe ekstra.
Struktur
- Hvordan emnet blir presentert


· Overganger
- Tydelig struktur, teksten har en klar inndeling.


- Eleven bruker tekstbinding i overgangene mellom de ulike delene.
- Klar struktur, dog noen mangler.


- Elevene bruker noen ganger tekstbinding i overgangen mellom de ulike delene.
- Uklar struktur, rotete.


- Eleven bruker ikke tekstbinding i overgangen mellom de ulike delene.
Språk, presentasjon
- Formidlingsevne

- Språk: Flytende, naturlig, uttale, volum
- Meget god
formidlingsevne, lever seg godt inn i teksten som presenteres.


- Klar og tydelig uttale, naturlig språk. Leser ikke, men forteller og forklarer.
- Lever seg tidvis inn i teksten som presenteres.


- Klar og tydelig uttale. Snakker mest, men leser også noe.
- Lever seg lite/ingenting inn i teksten som presenteres.


- Snakker lavt eller utydelig. Leser fra manuskript.