Hva sier læreplanen?

Mål 10 Litteratur

  • Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen
  • Hovudmoment
    • Elevane skal lese og ha kunnskap om
    • folkedikting
    • Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.




  • Oppsto i middelalderen
  • Overlevert muntlig
  • Samlet inn på 1800-tallet (nasjonalromantikken)
  • Typiske trekk ved folkediktningen
  • Forfatteren er ukjent
  • Overlevert muntlig før det ble nedskrevet
  • Nasjonalt eller lokalt preg
  • Internasjonalt stoff
  • Ikke definert sted
  • Ikke definert tid
  • Realistiske elementer blandes med mytiske/fantastiske elementer

Finnes mange varianter av de samme fortellingene
  • Figurene er typer
  • Handlinger gjentas
  • Faste komposisjonselementer
  • Faste formuleringer
  • Det var en gang
  • 3 talls regelen osv
  • Gjør det lettere å huske stoff som skal overleveres muntlig
  • Gir i sum diktningen et fast mønster

Hvorfor skal vi kunne drøfte tema knyttet til folkediktning?

  • Viktig ledd i nasjonsbyggingen av Norge
  • Stor litterær egenverdi



Folkeeventyr

  • Fantasirike fortellinger
  • Alle kulturer har folkeeventyr
  • Bygger på et bestemt mønster
  • Person prosjekt resultat
  • Mennesket i sentrum
  • Viser hvilken atferd som fører til målet – løser prosjektet
  • Folkeeventyrenes form
  • Komponert etter et fast mønster
    • Rolig innledning, personene blir presentert
    • En av disse personene mangler eller ønsker noe
    • Helten drar ut for å rette på mangelen
    • Helten blir satt på prøver/utfordringer
    • Helten består prøvene og mottar hjelpemidler som takk
    • Helten kommer i konflikt
    • Helten kjemper og vinner vha hjelpemidlene (3x)
    • Konflikten er løst
    • Rolig og lykkelig avslutning
  • Fortelleren deltar ikke selv i handlingen
  • Personene er typer
    • Ett dominerende karaktertrekk
    • De er gode eller onde
    • Kloke eller dumme
    • Personene er satt opp mot hverandre som kontraster
    • Møtes i scener
    • Er det flere enn to så samles de i par
    • Per og Pål
    • Espen askeladd

Grupper av folkeeventyr

  • Dyreeventyr

    • Om dyr og deres liv
    • Korte
    • Dyr har menneskelige egenskaper
    • Parodierer ofte mennesker
    • Eks: Heiemusa og fjellmusa
  • Skjemteeventyr

    • Humoristiske
    • Ironiske
    • Eks: presten og klokkaren
  • Egentlige eventyr

    • Den største gruppen
    • Lange
    • Komplisert handling
    • Skiller mellom
      • Undereventyr
        • Overnaturlige
        • De tre prinsessene i Hvittenland
    • Religiøse eventyr
      • Gud eller andre religiøse personer deltar
      • Gjertrudsfuglen
    • Novelle eventyr
      • Det overnaturlige er mindre framtredende
      • Kjæresten i skogen

Vladimir Propp (1895-1917)

  • Russisk folklorist med interesse for undereventyr
  • Fant en grunnleggende struktur som var likt for alle eventyrene (funksjoner)
  • Aldri mer enn 31 funksjoner
  • Alltid i samme rekkefølge: handlingen er lovbundet

Olriks episke lover

  • Axel Olrik (1864-1917)
  • Dansk folklorist
  • Hevder at episk folkediktning har et så sterkt fellespreg at en kan snakke om allmenne lover
  • Olriks 18 "eventyrpunkter" har blitt allmenne uttrykk i eventyrterminologi

Aktantmodellen (Greimas/Propp)

Bilde_3.png
Aktantmodellen
Giveren
  • den som setter handlingen i gang. Det kan f.eks være kongen som tar initiativ til å fri prinsessen fra trollet, og gir henne til Askeladden
Objektet
  • ikke selvstendig vilje. Transportert fra givar til mottakar. Mål for begjær eller ønske fra subjektet. Prinsessen i eventyrene er ofte objekt.
Mottakeren
  • Den som får objektet. Det kan være kongen som får prinsessen tilbake, eller det kan være helten som får prinsessen i lønn.
Subjektet
  • helten i eventyra. Han har et prosjekt som han gjennomfører.
Hjelper
  • Personar eller (magiske) gjenstander eller egenskapar helten har
Motstanderer
  • Er i motsetning til hjelperene onde personer og makter. Den hindringen helten må overvinne før han kan vinne prinsessen og halve kongeriket

Eventyrenes funksjon før og nå
Før:
  • Fremme tradisjonelle samfunnsideèr
  • Opponere mot sosiale og geistlige verdier
  • Preventiv funksjon ("oppdra" små barn, f.eks eventyr om Nøkken)
  • Underholdende
Nå:
  • I dag har eventyr stor litterær egenverdi
  • Kulturarv, språk
  • Brobygger til annen litteratur (Tolkien, J.K Rowling)
  • Fascinerende lesning

Kvitebjørn Kong Valemon:
  • Asbjørnsen og Moe fant 75 ulike utgaver av eventyrene om Tommeliten under innsamlingen
  • Kvitebjørn Kong Valemon er et undereventyr - et omskapelseseventyr som handler om en kvinne som blir giftet bort til en forhekset prins og hennes kamp for å omskape bjørnen til prins igjen.

Eventyrtrekk ved Kvitebjørn Kong Valemnon:
  • Undereventyr: en lang fantastisk historie dels i den virkelige verden dels i en fantastisk, overnaturlig verden
  • Omskapelseseventyr: forbannelsen til prinsen
  • Typisk begynnelse: Det var en gang..
  • Tretallsloven: tre barn, tre møter, tre ting for å løse forbannelsen
  • Jenta er helten (midtpunktloven)
  • Magiske hjelpemiddel: gullnøste, gullsaks, hespetre
  • Trollkjerring: motstander
  • Rolig avslutning - hvileloven

Tematikk i Kvitebjørn Kong Valemon:
  • Kvinnelig selvoppofring: hjelpe mannen
  • Ekteskapsproblematikk/kommunikasjon
  • Kvinnelist: vasking av skjorta
  • Har eventyret sin aktualitet i dag?

Et blikk på Tommeliten


Tommeliten handler om den lille gutten som ikke er større enn en tomme og alle hendelsene han kommer oppi som følge av størrelsen og oppførselen sin
  • Dette eventyret står i en særstilling opphavsmessig
  • På en måte gått fra kunsteventyr til folkeeventyr: gjenvandret til folket
  • Innsamlet og nedskrevet med personlig vri av franskmannen Charles Perrault (Gåsemors fortellinger 1667)
  • 100 år senere: betegnet som et folkeeventyr av tyske forskere og andre personer
  • Brødrene Grimm har sin egen versjon av eventyret

Tommeliten er et undereventyr. Dette ser vi ved at leser får presentert en lang historie, en reise til den sekundære verden. Det kan også kalles et skjemeeventyr og det har en satirisk undertone.

Det finnes to forskjellige utgaver av Tommeliten; en fra England og en fra Norge. Det er interessant å sammenlikne disse to:

Det engelske:

  • Det engelske: en lang historie, en sekundær verden
  • Handling lagt til England, kong Arthur, trollmannen Merlin
  • Det forekommer vesener som Fedronningen (interessant her: det engelske uttrykket for eventyr: fairytales som handlet om nettopp fairies, altså alver)
  • Et hoff som hører til kongen opptrer og Tommeliten ender opp som hoffnarr

Det norske:

  • Kort historie
  • Ekteskapsmotiv. Tommeliten gifter seg med prinsessa
  • Mer "fornorsket" med tanke på omgivelser

Sammenligning:

  • I begge utgavene av eventyret: samme grunnhandling om Tommeliten
  • I begge eventyrene går grøtmotivet igjen.
  • Begge eventyrene kan kalles moraleventyr: preventiv hensikt med tanke på barns oppførsel
  • Typiske eventyrtrekk som går igjen: innledningsloven, den sceniske totallsloven, tretallsloven
  • Begge eventyrene ender trist ved at Tommeliten dør

Linker og kilder til annet nyttig fagstoff:

Link til side som du kan lese eventyr elektronisk finner du her.


Sagn

  • Tidfestet
  • Stedfestet
  • Virkelige personer
  • Gjør krav på å være sant
  • Uten faste formler
  • Mindre dikteriske i uttrykksmåten enn eventyr
  • Sagn bygger på norsk folketro om overnaturlige vesener
  • Nisser, troll, nøkken, underjordiske, byttinger, hekser, alver osv
  • Hamløypere – sjelen forlot kroppen når man sov og ble varulv eller mannbjørn
  • Typer sagn
    • Mytiske sagn
      • Menneskers møte med overnaturlige vesener
      • Konsekvensene av disse møtene
    • Historiske sagn
      • Om historiske hendelser/personer
      • Svartedauden, Olav den hellige osv
      • Ofte mange overnaturlige hendelser
    • Opphavssagn
      • ”forklarer” opphav til navn eller f.eks. naturformasjoner
  • Sagnenes funksjon
    • Forklare ting man ikke forsto
    • Mindre levende i dag enn folkeeventyr
    • Opphavssagn brukes fortsatt
    • Moderne vandrehistorier
      • Mange likhetstrekk med sagn

Folkeviser

Folkevisen Bendik og Årolilja fremført av Gåte
Folkeviser i moderne form


  • Folkevisenes innhold og form
    • Sterk kontrast til norrøn litteratur og dens mannsideal
    • Annet opphav enn den nordiske litteraturen
    • Impulser fra franske viser og adelsmiljø
      • Kjærlighet
      • Ridderskap
    • En mer folkelig form i Norden enn i Frankrike
  • Hva er en folkevise?
    • Episk-lyrisk tekst
    • forteller en historie
    • Formet som et dikt
    • Personene er typer (som i eventyr)
    • Korrekt betegnelse er ballade
    • Bare handlingstoppene er med
    • Skildrer sterke følelser
    • Stor dramatikk

  • Formen i folkevisene
    • Dialog
    • Faste formler
    • Parallellstrofer
    • Alle disse er viktige virkemidler i all muntlig overlevert litteratur
    • Endrerim - vokallikhet (assonans) er tilstrekkelig (kviste rimer med misse)
    • Bokstavrim
    • Strofeoppbygging
      • Strofe med to verselinjer
      • Inneholder og omkved, verselinjer som gjentas.
Eks:
Olav sat heime i åtte år
Trø meg ikkje for nære (mellomstev)
Fyrr han ville si moeri sjå
På vollen dansar mi jomfru. (etterstev)
Strofe med 4 verselinjer
Bendik ri åt Sølondo,
Ville han skòa møy;(A)
Han var kje lagje til att`e koma.
Difyr så laut han døy (A)
Årolilja kvi søve du så lengje? (Etterstev)
I strofer med fire verselinjer rimer 2. og 4. verselinje
  • Ulike grupper av folkeviser
    • Naturmytiske viser:
      • Møter mellom mennesker og det overnaturlige
      • Bergtaking
      • Eks: Villemann og Magnhild
    • Religiøse viser
      • Viser med religiøst innhold
      • Eks: Draumkvedet
    • Historiske viser
      • Få av disse i Norge
      • Handler om historiske hendelser og personer
    • Ridderviser
      • Den største gruppen
      • Handling fra et overklassemiljø
      • Tema kjærlighet og ridder idealer
      • Eks: Bendik og Årolilja
    • Troll og kjempeviser
      • Finnes kun i Norge og på Færøyene
      • Handler om troll og kjemper/helter
    • Skjemteviser
      • Viser som gjør narr av de temaer de tar opp
      • Eks: Den bakvende verdihttp://www.pedagogtreff.com/gdok/obus/Folkediktning/folkindex.htm
    • Skiller seg fra balladene ved at de ikke er episke
    • Består av en strofe med 4 verselinjer
    • Gammelstev
      • Enderim i andre og fjerde linje
      • Kan dateres tilbake til 1100-tallet
    • Nystev
      • Enderim på følgende formel – AABB
      • Kan dateres tilbake til 1600-tallet