God kildebruk

Plagieringng vil si at du utgir noe du har hentet fra andre som ditt eget. Det behøver ikke å være direkte avskrift, det er ikke nok å skrive om for at det blir ”ditt”. Plagiering viser manglende forståelse for hvordan et skolearbeid skal bygges opp. Måten du løser oppgaven på, viser din kompetanse og profesjonalitet i kildebruk. Det vil være et viktig vurderingskriterium. Fortsetter du på høgskole eller universitet, vil uryddig kildebruk kunne føre til at du ikke får godkjent studiet du holder på med, eventuelt at du forsinkes og må ta faget/modulen om igjen.
I et godt skolearbeid (stil, særemne, semesteroppgave eller liknende) skal det framgå hvordan du har brukt hjelpemidler. Det skal være i form av referanser i teksten og kildeliste/litteraturliste til slutt. Mangler dette, er innleveringen ufullstendig og vil som hovedregel ikke kunne få en god karakter. Kanskje arbeidet ikke vil godkjennes i det hele tatt.
I denne videoen kan du se hva som skjer med den som velger å plagiere.






Å sitere

Noen ganger vil vi sitere fra en tekst, andre ganger vil vi skrive om. Et sitat er en ordrett gjengivelse av hva noen har sagt eller skrevet. Sitat skal ikke oversettes, og det skal stå i kursiv. Sitater bør ikke være for lange. I en vanlig stil vil ”ikke for lange” si 3-4 linjer. I en lengre oppgave (særemne og lignende) kan du ha noe lengre sitater, men en 1/3 side er maks.
Et sitat kan f.eks. se slik ut:
Dessverre er det veldig få jenter i vår næring. De siste tallene viser at kvinneandelen i petroleumsindustrien bare er på 20 prosent – det er for dårlig", sier Odd Naustad, informasjonssjef i OLF i Stavanger til Stavanger aftenblad , 28. februar 2010.
Her viser sitatmarkører hvor dette er hentet fra, hvem som har sagt det og når det er sagt. Dette er opplysninger som skal være med. Sitat i teksten kan som en hovedregel markeres på to måter
  1. Du kan sette forfatter og årstall inn i en parantes etter sitatet, slik: "Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats." (Nordahl, 2002, s. 125)

  2. Du kan sette en fotnote etter sitatet og skrive forfatter og årstall i fotnoten, slik: "Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats."1
    Nederst på siden kommer så fotnoten som ser slik ut:
    • 1 Nordahl, 2002, s. 125


Uansett hvilken form du velger så er det viktig at du er konsekvent i bruken, det vil si at du i en og samme tekst ikke skal veksle mellom ulike måter å oppgi kilder på, men holde deg til en av disse. Mer k og at når sitatet er hentet fra en bok, en pdf el,l der det er mulig å oppgi sidetall sp sakl dette være med. For begge formene gjelder og regelen om at det skal være med en fullstendig kildeliste til slutt i teksten. Les mer om kildelisten lenger nede på siden.

Omskriving

Når du skriver om endrer du på en tekst, et avsnitt el.l. Dette må du, selv om det ikke er direkte sitat, og oppgi kilde til.
Du kan også her vise til kildene på to måter:

1. Flett inn referansen i teksten ved bruk av paranteser
Eksempel:
Samfunnet på 800-tallet var et krigersamfunn. Idealet var den sterke, modige krigeren. I Norden speiler den seg blant annet i
forestillingen om dødsriket. I det norrøne samfunnet var det viktigste for krigerne å skaffe seg mest mulig gull og ære, før de døde på
slagmarka. Et langt liv var ikke målet for krigerne, men snarere krigen og en ærefull død. Det var bedre å dø ung på en ærefull måte,
enn å bli gammel og havne i Hel (Sigurdsson, 1999, s. 58).

2. Sett inn fotnoter
Eksempel:
Vikingferdene ser ut til å ha begynt som rene plyndringstokter av beskjedent omfang. Men utover på 800-tallet organiserte vikingene
større herjetog, i første omgang særlig mot Frisland, Normandie og vestkysten av Frankrike. Formålet med ferdene var å ta bytte,
men ofte lot angriperne befolkningen kjøpe seg fri mot løsepenger. 2

Fotnoten kommer nederst på siden og ser slik ut:
2 Sigurdsson, 1999, s. 58

NB:Hold deg konsekvent til en av metodene.

Kildeliste/litteraturliste

Helt til slutt i oppgaven skal du sette inn en kildeliste/litteraturliste. Der skal du alfabetisk føre opp alle kildene du har benyttet deg av selv om du har vist til dem ved hjelp av fotnoter/referanser i teksten. Merk at du på nettkilder skal ha med fullstendig adresse (URL) og angi når du har lest/lastet ned kilden.

Kilder:
  • Krag, Claus: Aschehougs Norges Historie. Bind 2. Vikingtid og rikssamling 800 – 1130. (Oslo, 1995)
  • Sigurdsson, Jon Vidar: Norsk historie 800 – 1300. Det Norske Samlaget. (Oslo, 1999)

Modellen er altså:
  • Etternavn, fornavn (årstall). Boktittel i kursiv. Forlag. Publiseringssted, årstall

Internettkilde/referanse blir da:
  • Etternavn, fornavn (hvis forfatter/journalist er oppgitt)(dato/årstall for publisering hvis det er oppgitt). Overskrift på webdokumentet i kursiv. Webadresse/URL, dato for nedlasting.

Eksempel:
Myrset, Ola ( 28.02.10). ”Rekrutterer til Oljå på kvinnedagen”. URL: http://www.aftenbladet.no/energi/olje/1167917/Rekrutterer_til_oljaa_paa_kvinnedagen.html, lastet ned 01.03.10

Som en generell regel er det bedre å ta med for mange enn for få opplysninger.

Vurdering av internettkilder

Du har i utgangspunktet gjort det du skal når du har oppgitt kilden, men det er ikke nok å vise til kildene. Før du i det hele tatt tar kilden i bruk må du vurdere denne. Dette er speskielt viktig for nettkilder. Still noen spørsmål til kilden. - hvem er avsender, kan du stole på avsenderen.(Det er stor forskjell på om det er utenriksdepartementets offisielle side om Kongo eller et prosjektarbeid om Kongo i syvende klasse). Har avsenderen en spesiell agenda. (Er f.eks dette en god kilde om Martin Luther King ?) Hvor gammel er kilden, er den oppdatert? Kan du kryssjekke informasjonen ved å sammenligne ulike kilder. Har avsender en (dokumentert) kompetanse i det han/hun skriver om? Sjekk nettadressen kilden er lagt ut på - gir den noen hint?
Når du har fått svar på disse spørsmålene kan du vurdere om du kan bruke kilden, deler av den eller ikke bruke den i det hele tatt.
Ofte kan det være vanskelig å huske hvor du har hentet ideene dine fra. Det er derfor lurt når man driver med innsamlingsarbeidet at man systematisk noterer ned hvor de forskjellige momentene har stått.



Publisering på nett
Når du publiserer materiale på internett, f.eks gjennom en blogg eller wiki er det noen ekstra momenter du må ta hensyn til. Da skal du ikke bare oppgi kilder til det du skriver, du må og ha med kilder til bilder, filmer, musikk osv og ikke minst ha lov til å bruke disse. Alt materiale utenom det du har produsert selv skal ha en kildehenvisning. Disse kan du sette inn som lenker i blogginnlegget/wikien eller som en kildeliste tilslutt. Husk òg at bilder og annet materiale du bruker kan være kopibeskyttet. Søk etter CClisensiert materiale ved å bruke CreativeCommons search. CC-lisensiert materiale er bilder og filmer som det er lov å bruke i eget arbeid når dette publisreres på internett eller på annen måte gjøres tilgjengelig




Deler av denne teksten er basert på: Harboe, Leif "Norskboka.no" URL: http://norskboka.no/

Eksempel på kilde...
kilde.jpg

Foto: CC-lisensiert av fabienne på Flickr