Fragonard.jpg
Klassisismen
  • En reaksjon mot barokkens overlessede stil
  • Enklere uttrykk
  • Mindre følelser
  • Mer logikk
  • Forbilder i gresk/romersk litteratur.
  • Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
  • Tekster komponert etter faste mønster

Nye vilkår for litteraturen
  • Vokste frem et borgerskap – middelklasseliv i byer ga rom for litteratur
  • Flere bøker ble trykket
  • Økt leseferdighet
  • Svakere adel og kirke
  • Begynnende offentlig meningsutveksling
  • Denne utviklingen kom ikke til Norge før langt inn på 1800-tallet

Opplysningsfilosofi
  • Tro på fornuften
  • 1789 – franske revolusjon
  • Tanker om individets rettigheter slo rot
  • Naturretten
  • Menneskerettigheter
  • Mål: fremskritt
  • Før: kirken i sentrum – målet var frelse
  • Nå: individet i sentrum – målet var lykke

Forandringer i det dansk-norske samfunnet
  • Folketallet økte
  • Flere bøker ble trykt
  • Skole- og undervisningssystemet ble bygd ut – økt leseferdighet
  • Adelen og kirken svekket
  • Offentlig meningsutveksling
  • Vokste frem et borgerskap i de store byene
  • Materiell velstand
  • Smak og dannelse – åndslivet

Komedien
  • 1722 åpnet Den danske Skueplads i København – første faste teaterscenen i Danmark-Norge
  • Komedie er et humoristisk drama med en lite alvorlig konflikt

I den sentralistiske staten (eneveldet) er det behov for orden, lover og selvdisiplin. I klassisismen gjelder dette også for litteraturen. Også den må være preget av plan, klarhet, orden og regler. En del av disse reglene finner de igjen i Aristoteles verk om dikterkunsten

  • I klassisismen fikk komedien en ny fødsel.
  • Forbildene fant de i den antikke komediediktning
  • Et viktig navn var Aristoteles. Han hevdet i sin poetikk at litteraturen måtte være preget av plan, klarhet, orden og regler

Krav om realisme:
  • Enhet i tid: handlingen i stykket skal ideelt sett ta like lang tid på scenen som den ville gjort i det virkelige liv – realisme
  • Enhet i rom: handlingen må gå for seg på samme plass
  • Enhet i handling: det må være en handling, en intrige. (Ikke kjærlighetsintrige mellom tjenere)

Den franske klassisistiske komedien satte dermed strenge krav til form og struktur. Dessuten har de en satirisk funksjon, og en samfunnskritisk eller moralsk tendens

  • Det klassiske komposisjonsmønsteret bestod av 3 eller 5 akter
  • Akt 1: Eksposisjonen, der emne, konfliktstoff, personer og miljø blir presentert
  • Akt 2: Knuten, konflikten blir presisert
  • Akt 3: Konflikten inn i en kritisk fase – klimaks
  • Akt 4: Følgene av krisen eller omslaget
  • Akt 5: Konflikten har funnet sin løsningen, handlingen faller til ro

Karakterkomedien:
  • Utviklet av franske Moliere
  • Skuespillerne måtte kunne replikkene (ikke lengre improvisasjon)
  • Hovedpersonene har et dominerende personlighetstrekk, viser ofte igjen i tittelen (for eksempel ”Den gjerrige”)
  • Hovedperson ikke typer, men offer for en lidenskap/griller
  • Blir uttrykt en samfunnsmoral – hva er fornuftig oppførsel
  • Klar politisk profil


Ludvig Holberg 1684-1754
external image JRoed_Holberg_1947.JPG
  • Opplysningsmann
  • Klassisist pga kopierte forbilder og brukte kjente mønster
  • Skrev historier, satirer, komedier, reiseromaner, epistler, essay og moralfilosofiske verker
  • Skrev om folk fra lavere sosiale lag
  • Skrev for et publikum som tilhørte borgerskapet – for å more og opplyse
  • Folk skulle ”se seg selv i et speil”
  • Skrev 30 komedier i perioden 1722-1725 – ble kalt Holbergs ”poetiske raptus”

  • Vil more publikum – vise folks dumheter
  • Moraliserer ikke, men vil at folk skal se tåpelige særtrekk ved samfunnet
  • Henger ut latterlig oppførsel og dårlig samfunnsstyring
  • Optimistisk grunntone i komediene – ender godt
  • Sensuren streng, men Holberg kamuflerte samfunnskritikken i komiske scener

Hva blir originalt i Holbergs komedier? (Først på 1800 tallet at originalitet ble et krav for kunstnerlig kvalitet)
Holberg har selv opplyst at han har lånt handlingen i Jeppe på Bjerget fra en bok av den tyske jesuitten Jacob Biedermann fra 1640. Denne gamle historien har han gjort om til en komedie, gir dermed avkall på berømmelse
Hentet den klassiske komposisjonen fra de gamle grekerne, og fant det dramatiske stoffet hos klassisisten Moliere

Holberg regnet som vår første moderne dikter – fornyet komedietradisjonen
Koblet handlingen til samtiden
Praktiserte opplysningstidas ideer gjennom aktuelle tema
Skrev på dansk

Erasmus Montanus
Lydklipp fra Erasmus Montanus Les mer om stykket her. De litt mer avanserte finner en god kronikk om Erasmus og dannelsesidealet her

det_norske_selskab_av_eilif_Peterssen.jpg
Det norske selskab, maleri av Eilif Peterssen.
Det norske selskab
  • Klubb for norske studenter i København
  • Mange studerte lite, drakk og skrev mye
  • Klassisister:
  • Komponerte i faste former
  • Regelmessig rim og rytme
  • Humorister
  • Kunnskap og fornuft
  • Påvirket av radikale tanker
  • Frihet, likhet, brorskap
  • Førte nye elementer inn i diktningen
  • Dyrket glede – like mye som fornuft
  • Begynnende norsk nasjonalfølelse
  • Johan Nordahl Bruun (1745-1816)
  • Jens Zetlitz (1761-1821)
  • Kraften gikk ut av klassisismen – sjangrene ble parodiert.
  • ”Det norske selskab” viste vei mot en ny tid – følelsenes hundreår

Johan Herman Wessel – 1742-1785
external image Johan_Herman_Wessel.jpg
  • Komiske fortellinger på vers
  • Skusepillet ”Kierlighed uden strømper”
Selvportrett:
Han syntes fød til Bagateller,

Og noget stort blev han ei heller
Gravskrift:
Han aad og drak,
var aldrig glad.
Hans Støvlehæle gik han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.