Leserinnlegg


Når du diskuterer en sak med andre, kommer du ofte på ting du ikke har tenkt på før. Du hører dine egne argumenter og de kan lede tankene frem til nye argumenter midt i diskusjonen. Det samme kan skje når du skriver. Enten du snakker eller skriver, må du formulere deg på en klar og tydelig måte.

Leserinnlegget er en del av det vi betegner som sakprosa. Innen sakprosa finnes det mange sjangre med ulike sjangerkrav og forventninger. Leserinnlegget skrives i et forsøk på å overbevise andre om en bestemt måte å oppfatte virkeligheten på. I så måte ligner det litt på artikkelen, men skiller seg også fra den, selv om også leserinnlegget er en argumenterende tekst.

Å skrive argumenterende tekster

Om du ønsker å overbevise noen om noe, er det avgjørende at du er saklig. Et leserinnlegg som er usaklig, som inneholder personangrep, eller lignende, har vanskelig for å overbevise. Hvorfor? Fordi usakligheter og personangrep setter deg som skribent i et dårlig lys og du blir ikke tatt alvorlig.

Poenget med leserinnlegget er at du skal argumentere for noe du mener, slik at andre skjønner at du har rett.

Sjangerkrav

I avisene kan du finne tekster som argumenterer for eller imot en bestemt sak. Dette kalles leserinnlegg og er i hovedsak korte tekster. Leserinnlegget er subjektivt. Det vil si at det er tydelig at det er du som mener det som kommer frem. Her skiller leserinnlegget seg fra artikkelen, som skal være objektiv. I tillegg kan du i et leserinnlegg være ganske uformell. Likevel gjelder grunnprinsippet: Ønsker du å bli tatt på alvor, må du holde deg til saken og snakke sant!

Å skrive leserinnlegg

Det er lettere å skrive når du skriver om noe du interesserer deg for. Derfor, finn et tema du kan si noe om. Lag en god overskrift som fenger potensielle lesere. Overskriften kan gjerne være et spørsmål som du gir svar på i innlegget ditt ("Trenger vi nynorsk?") Når du skriver må du bruke det du kan om argumentasjon (Etos, patos, logos. I tillegg kan du "låne autoritet" om du kan vise til at en ekspert mener det samme som deg.). Du kan argumentere mot det noen andre har skrevet eller støtte opp under dine egne - eller begge deler.

Skriveprosessen

På samme måte som at du må gjennom en prosess når du skriver artikkel, må du det også når det kommer til leserinnlegg. Du kan gjerne gjøre det på samme måte som beskrives i artikkelen om artikkelsjangere:
  1. Idémyldring:
    1. Skal du overbevise eller bare dele informasjon?
    2. Hvem skriver du for? Skriver du til ungdom på din egen alder kan du skrive på en annen måte enn om du skriver til rektor eller en politiker.
    3. Lag et tankekart eller skriv en liste over momenter du skal ha med. Dette er argumentene dine.
  2. Disposisjon:
    1. Sett momentene/argumentene opp i en rekkefølge som gir leserinnlegget en rød tråd.
    2. Del teksten inn i avsnitt. Som hovedregel kan vi si at du skal ha et argument i hvert avsnitt. Husk å underbygge argumentene dine.
  3. Fra disposisjon til ferdig tekst:
    1. Innledningen din skal vekke interesse og forberede leseren på det som kommer. Det finnes ulike måter å skrive en innledning på, eksempelvis:
      • Sakens aktualitet
      • Utgangspunkt i et sitat
      • Stille spørsmål til emnet
      • I tillegg skal innledningen inneholde en problemstilling. Det er her du avgrenser hva du skriver om (nynorsk i skolen, for lite stipend til elever i videregående opplæring). I innledningen definerer du også vanskelig ord og uttrykk.
    2. Hoveddelen skal inneholde argumentene dine, men det er ikke plass til å presentere alle sider av en sak. Her må du ta stilling og konsentrere deg om to-tre argumenter.
    3. Avslutningen kan skrives på ulike måter, men skal henge sammen med innledningen. I avsluttningen samler du tankene fra hoveddelen. Har du presentert et spørsmål, må du her komme med et svar. Eventuelt kan du gjenta det du mener om saken eller komme med en oppfordring til leserne.

Husk at alle leserinnlegg skal ha underskrift!

Eksempeltekst




Vurderingskriterier