LYRIKK


Hva er lyrikk?

Lyrikk er en egen hovedsjanger innen skjønnlitteraturen. Ordet lyrikk kommer fra gresk lyre (et strengeinstrument).

lyre.jpg


Det er ingen regler for hvordan et dikt skal være, men diktet er bygget opp av en eller flere strofer. Språket kjennetegnes av rim og rytme og språklige bilder . Den kanadiske litteraturkritikeren Northrop Frye kaller disse språktrekkene babble and doodle. Med babble menes lydene i språket som gir en opplevelse av musikk og rim og rytme. Doodle er de språkbildene som diktet prøver skape ved å bruke metaforer, sammenligninger, besjelinger og lignende.




Les mer om dikt på NDLA her

Hvorfor skal vi analysere lyrikk?

Diktet innholder mer enn vi ser ved første gjennomlesing. Diktet må nærleses. Det innebærer at vi gjennom diktet får mulighet til å utforske språket og blir mer bevisst på ordenes innerste mening.

Læreplanen

Hovedområder i faget:

Skriftlige tekster
Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og –evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og
  • sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
  • gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

Analysebegrep / faguttrykk - mer på NDLA her

besjeling
Konkrete gjenstander blir framstilt som levende, de får en sjel. Eksempel er ”Isen stønnet høyt da de gikk ut på den”.
bokstavrim (alliterasjon)
Trykktunge ord begynner med samme konsonant:
Det gikk over stokk og stein
denotasjon
Den egentlige meningen av et ord, slik ordet vil bli forklart i en ordbok
det lyriske jeg
stemmen i diktet (tilsvarer synsvinkel i prosa)
enderim
Siste stavelse i verselinjen rimer med siste stavelse i en etterfølgende verselinje
ironi
Å si det motsatte av hva en mener. Ironi kan markeres ved anførselstegn eller kursiv.
konnotasjon
De tilleggsbetydninger er ord har, de følelser og tanker ordet får fram hos mange mennesker
metafor
Et språkbilde
personifisering
Et abstrakt begrep får menneskelige egenskaper. Eksempel: Lykken smilte til henne.
sammenligning (simile)
Å sammenligne to begreper ved å bruke ordene som eller lik.
Du er som en rose.
stavelse
En del av et ord med vokal som kjerne. Ordet stavelse har 3 stavelser: sta-vel-se
strofe
Er en hoveddel i diktet, det mange feilaktig kaller vers
vers
Er en linje i diktet
visuell (grafisk) utforming
Hvordan diktet er satt opp har stor betydning, klikk her for å se eksempel
figurdikt
Diktet er satt opp som et bilde. Se er et eksempel her: Ingvar Moes dikt ”Gud het Inger en sommer”.
klisjé
er en død metafor, et språkbilde som har mistet sin virkning


Analyseskjema


NÆRLESING AV DIKT

Observasjoner, refleksjoner, tanker:
Tittel

Antall strofer

Form (fast/fri)

Antall verselinjer

Evt. stavelser, rytme

Enderim

Allitrasjon (bokstavrim)

Ordvalg – ordklasser – positive/negative

Ord som ikke blir nevnt - virkning

Verbtid

Sammenligning (simile)

Metafor

Symbol

Gjentakelser

Tegnsetting

Grafisk (visuell) utforming

Det lyriske jeg – stemmen i diktet

Tema

Budskap

Egne tanker




Vurderingsskjema

Kompetansemål, lyrikk
Eleven skal
5-6
3-4
1-2
- gjøre rede for språklige virkemidler
Eleven gjør rede for
svært mange språklige
virkemidler i diktet
Eleven gjør rede for
noen språklige
virkemidler i diktet
Eleven har funnet få eller ingen
språklige virkemidler i diktet
- forklare funksjonen virkemidlene har i diktet
Eleven gjør rede for og
beskriver funksjonen
virkemiddelet har i diktet
Eleven ser at virkemiddelet
har en funksjon og

-drøfte sammenhengen mellom diktets innhold og form
Eleven drøfter og gir mange
og selvstendige eksempler på


- reflektere over diktets tema og budskap
Eleven har svært mange
tanker og refleksjoner om
tema og budskap. Eleven
trekker paralleller mellom
diktet og andre tekster.


Nettressurser:


For videre lesning:


Lærebøker

http://web2.gyldendal.no/dialog/site/modules/do.asp?file=innvalg/sjanger_lyrikk

Video